#1 2017

Hva vet vi om lærertetthet?

Lærertetthet er et tema som engasjerer mange. Dette notatet går nærmere inn på følgende funn:

  • Stadig flere elever går på skoler med mange elever per lærer: På nasjonalt nivå har gjennomsnittlig lærertetthet endret seg lite de siste årene, likevel går stadig flere elever på skoler med flere enn 20 elever per lærer, også på de laveste trinnene. Det er særlig store skoler og store kommuner som har mange elever per lærer.
  • Tilskudd til økt lærertetthet har kun økt lærertettheten marginalt på nasjonalt nivå: Kommunene har fått midler til å ansette nærmere 1000 nye lærere på 1.-4. trinn, men lærertettheten har økt minimalt. Grunnen til dette er at økningen i elevtallet nær tilsvarer økningen i lærerårsverk.
  • Usikkert om høy lærertetthet gir økt læringsutbytte: Forskningen om lærertetthet gir ikke et entydig bilde på om dette har effekt på elevenes læring.

Hva er lærertetthet?

Lærertetthet er en beregning av hvor mange elever det er per lærer i en undervisningstime. I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt. I 2016-17 er det gjennomsnittlig 16,8 elever per lærer i ordinær undervisning. Når vi inkluderer ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring er det i gjennomsnitt 13,5 elever per lærer.

Lærertettheten er høyest på de laveste trinnene. På 1.-4. trinn er det i gjennomsnitt 15,8 elever per lærer i en ordinær undervisningstime, mens det på 8.-10. trinn er 18,0 elever per lærer.

Lærertetthet er ikke det samme som størrelsen på klassen, men antall elever per lærer i en undervisningstime. Lærertettheten blir for eksempel den samme i en gruppe med femten elever og en lærer, som i en gruppe med tretti elever og to lærere.

I opplæringsloven § 8-2 står det at klasser eller basisgrupper skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet og at inndelingen ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig.

Har det blitt flere elever per lærer de siste årene?

På nasjonalt nivå har gjennomsnittlig lærertettheten endret seg lite de siste årene, både når vi ser 1.-10. trinn samlet og på 1.-4.trinn. Det gjelder både lærertetthet1 og lærertetthet i ordinær undervisning2. Selv om den gjennomsnittlige lærertettheten på nasjonalt nivå er stabil over tid, er det store variasjoner mellom skoler.

Mange skoler har betydelig lavere lærertetthet enn gjennomsnittet. 14 prosent av skolene har i gjennomsnitt mer enn 20 elever per lærer i en ordinær undervisningstime. 2 prosent av skolene har over 25 elever per lærer.


1 Lærertetthet er det samme som gruppestørrelse 1.
2 Lærertetthet i ordinær undervisning er det samme som gruppestørrelse 2.

Figur 1 Skoler fordelt etter antall elever per lærer i ordinær undervisning. 2016-17. Prosent.

figur-1-skoler-fordelt-etter-antall-elever-per-laerer-i-ordinaer-undervisning-2016-17-prosent

Fordi det er flere elever på de største skolene er det 24 prosent av elevene på 1.-10. trinn som går på skoler med 20 elever eller mer per lærer i ordinær undervisning skoleåret 2016-17. Andelen har økt fra 14 prosent i 2001-02 (figur 2). Vi ser en tilsvarende økning på 1.-4. trinn.

Figur 2 Gjennomsnittlig lærertetthet på 1.-4. trinn og prosentandel elever på skoler med over 20 elever per lærer 1.-4. trinn og 1-10. trinn. Fra 2001-02 til 2016-17.

figur-2-gjennomsnittlig-laerertetthet-pa-1-4-trinn-og-prosentandel-elever-pa-skoler-med-over-20-elever-per-laerer-1-4-trinn-og-1-10-trinn-fra-2001-02-til-2016-17

Hvorfor går stadig flere elever på skoler med over 20 elever per lærer?

Det kan være flere forklaringer på at det er flere elever som går på skoler med over 20 elever per lærer nå enn tidligere. Det er nesten 500 færre grunnskoler enn for 15 år siden, og skolene har blitt større. I 2001-02 hadde 22 prosent av skolene 300 elever eller mer. I 2016-17 har andelen økt til 30 prosent. Også de mindre skolene har i større grad enn for 15 år siden flere enn 20 elever per lærer, men økningen er størst for de største skolene (figur 3). Det har altså både blitt flere store skoler, samtidig som de store skolene har flere elever per lærer enn de hadde for 15 år siden.

Figur 3 Skoler med over 20 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn, fordelt på skolens størrelse. 2001-02 og 2016-17. Prosent.

figur-3-skoler-med-over-20-elever-per-laerer-i-ordinaer-undervisning-pa-1-4-trinn-fordelt-pa-skolens-storrelse-prosent

Oslo har flest skoler med over 20 elever per lærer

Det er betydelige forskjeller i lærertetthet mellom kommunene. Hovedmønsteret er at små kommuner har færre elever per lærer enn store kommuner, men også mellom de ti største kommunene ser vi klare forskjeller. Oslo skiller seg ut med den høyeste andelen skoler med over 20 elever per lærer på 1.-4.trinn (figur 4).

Figur 4 Antall elever per lærer i ordinær undervisning 1.-4. trinn i kommunale grunnskoler i de 10 største kommunene i Norge

figur-4-antall-elever-per-laerer-i-ordinaer-undervisning-1-4-trinn-i-kommunale-grunnskoler-i-de-10-storste-kommunene-i-norge

Både demografi, økonomi og politiske prioriteringer kan forklare forskjellene mellom de ti største kommunene. For eksempel har noen kommuner opplevd befolkningsvekst som går raskere enn planlegging av nye skolebygg. I Oslo og Drammen har antall grunnskoleelever økt med henholdsvis 29 og 20 prosent siden 2001-02.

I 2001-02 hadde to prosent av grunnskolene i Oslo over 20 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn. Skoleåret 2016-17 har andelen økt til over 50 prosent. I Kristiansand og Drammen hadde ingen av skolene mer enn 20 elever per lærer i gjennomsnitt (ordinær undervisning) i 2001-02, men i dag er andelen betydelig.

Ville de gamle klassedelingstallene gitt flere elever per lærer?

De aller fleste skoler har i dag nok lærerressurser til at de kan følge de gamle klassedelingsreglene på 1.-4. trinn. For 1. trinn innebærer det å sette inn en ekstra lærer ved 19 elever eller mer, og for 2. trinn ved 29 elever. Når skolene ikke lenger er bundet av klassedelingstallene, kan de velge en jevnere fordeling mellom de laveste trinnene. Skolen kan for eksempel velge å ha flere enn 18 elever i en 1. klasse, for å holde en 2. klasse mindre enn 28 elever.

Vi ser likevel en økning i antall skoler som har mange elever per lærer sammenlignet med tiden da de gamle klassedelingstallene var gjeldende. Det kan være fordi de fleste skolene hadde færre elever per lærer i 2.-4. trinn enn hva som var skissert i klassedelingstallene samtidig som elevtallet i 1. trinn var 18 elever eller færre. En annen forklaring kan være økningen av store skoler de siste femten årene som vi tidligere har omtalt.

Fakta

De gamle klassedelingstallene innebar at det skulle være maksimalt 18 elever per lærer på 1. trinn, maksimalt 28 elever på 2. – 7. trinn og maksimalt 30 elever på 8. – 10. trinn.

Økning i elevtall utligner effekten av flere årsverk til lærere

Stortinget har bevilget midler til økt lærertetthet på 1.-4. trinn de siste to skoleårene. Fra 2014-15 til 2016-17 har det vært en økning på 1000 årsverk totalt på 1.-4. trinn og 1100 totalt på 1.-10. trinn (Regjeringen.no)

Samtidig med at det har kommet flere lærere de siste to skoleårene, har det vært en økning på 8000 elever på 1.-4. trinn. Økningen i elevtallet gjør at det kun har vært en marginal økning i lærertettheten på nasjonalt nivå. Fra 2014-15 til 2016-17 har lærertetthet til ordinær undervisning på 1.-4. trinn gått fra 16,0 til 15,8 elever per lærer. Selv om de ekstra årsverkene har hatt begrenset effekt på lærertettheten nasjonalt, er det variasjoner mellom skoler og kommuner.

Hvor mange flere lærere trenger vi for å oppfylle en nasjonal lærernorm?

En del av debatten i norsk skole i dag handler om lærernorm. Et av forslagene er maks 15 elever per lærer på 1.-4. trinn, og maks 20 elever fra 5. -10. trinn.

En slik lærernorm vil kreve en økning i lærerressurser. Dersom vi forutsetter en lærertetthet i ordinær undervisning på maks 15 elever på 1.-4. trinn og 20 elever på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn, kan det være behov for nærmere 3000 ekstra årsverk på 1.-10. trinn3. Det forutsetter at dagens elevtall er stabilt. Statistisk sentralbyrå venter at elevtallet vil øke med 3 prosent frem mot 2025, noe som betyr at behovet for flere lærere vil bli enda større.


3 Beregningen forutsetter at det ikke er en omfordeling av ressurser innad i kommunen, men noe omfordeling mellom 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn innad på den enkelte skole. Beregningen omfatter alle grunnskoler, også friskoler.

Hva betyr lærertetthet for elevenes læring?

Det er forsket mye på effekter av klassestørrelse og lærertetthet, men effekten er ikke entydig (Leuven m.fl., 2008; Bonesrønning og Iversen 2008, 2010). Flere lærere og mindre klasser gir ikke nødvendigvis et bedre læringsutbytte for elevene. (Utdanningsdirektoratet – Forskning viser 02/2013 – Sprikende funn i forskning på lærertetthet). I de studiene som finner en positiv effekt av redusert klassestørrelse, er den ofte svak og blir knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, innvandrerbakgrunn/etnisk bakgrunn eller at elevene har faglig svake resultater. Lærerens erfaring kan også spille inn. Samtidig er det enkelte studier som viser at klassestørrelse kan ha en betydelig effekt, også på lang sikt (Chetty m.fl.,2011; Fredriksson m.fl., 2013).

Statistisk sentralbyrås rapport om tilskudd til økt lærertetthet viser at tilskuddet førte til økt lærertetthet ved skolene som fikk tilskuddet, man forskerne finner ingen effekt av dette på elevenes læringsutbytte4 (Kirkebøen m.fl., 2016). Den endelige rapporten fra dette forskningsprosjektet kommer i desember 2017 og får da mer presise vurderinger av effekter ved den økte lærertettheten på ungdomstrinnet.

Mangelen på entydige funn betyr ikke at det ikke kan være en sammenheng mellom lærertetthet og elevenes læring. For eksempel kan lærertetthet kan ha ulik betydning for elever på ulike trinn.  Flere pågående forskningsprosjekter undersøker disse problemstillingene.  Programmet LÆREEFFEKT i Norges forskningsråd har blant annet gitt støtte til prosjekter som skal undersøke mulige effekter av målrettet styrking av lærertettheten på 1-4 trinn rettet mot leseopplæring og matematikk.


4 Forskerne mener de med høy grad av sikkerhet kan utelukke effekter større enn 0,06 karakterpoeng på skriftlig eksamen eller 0,03 standardavvik på nasjonale prøver.

 

Referanser

Leuven, E., Oosterbeek, H., & Rønning, M. (2008). Quasi-experimental estimates of the effect of class size on achievement in Norway. The Scandinavian Journal of Economics, 110(4), 663-693.

Fredriksson, P., Öckert, B., & Oosterbeek, H. (2013). Long-Term Effects of Class Size. The Quarterly Journal of Economics, 128(1), 249-285.

Chetty, R, Friedman, J and Rockoff, J (2011) The Long-Term Impacts of Teachers: Teacher Value-Added and Student Outcomes in Adulthood

Kirkebøen, L, Kotsadam, A og Raaum, O (2016) Effekter av satsing på økt lærertetthet.  Statistisk sentralbyrå Økonomiske analyser 5/2016.

Norges Forskningsråd (2017). Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT). Hentet fra http://www.forskningsradet.no/prognett-lareeffekt/Forside/1254009052005