Lærertetthet er en beregning av hvor mange elever det er per lærer i en undervisningstime. I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt. I 2016-17 er det gjennomsnittlig 16,8 elever per lærer i ordinær undervisning. Når vi inkluderer ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring er det i gjennomsnitt 13,5 elever per lærer.

Lærertettheten er høyest på de laveste trinnene. På 1.-4. trinn er det i gjennomsnitt 15,8 elever per lærer i en ordinær undervisningstime, mens det på 8.-10. trinn er 18,0 elever per lærer.

Lærertetthet er ikke det samme som størrelsen på klassen, men antall elever per lærer i en undervisningstime. Lærertettheten blir for eksempel den samme i en gruppe med femten elever og en lærer, som i en gruppe med tretti elever og to lærere.

På nasjonalt nivå har gjennomsnittlig lærertettheten endret seg lite de siste årene, både når vi ser 1.-10. trinn samlet og på 1.-4.trinn. Det gjelder både lærertetthet¹ og lærertetthet i ordinær undervisning². Selv om den gjennomsnittlige lærertettheten på nasjonalt nivå er stabil over tid, er det store variasjoner mellom skoler.

Mange skoler har betydelig lavere lærertetthet enn gjennomsnittet. 14 prosent av skolene har i gjennomsnitt mer enn 20 elever per lærer i en ordinær undervisningstime. 2 prosent av skolene har over 25 elever per lærer.

1 Lærertetthet er det samme som gruppestørrelse 1.
2 Lærertetthet i ordinær undervisning er det samme som gruppestørrelse 2.

Fordi det er flere elever på de største skolene er det 24 prosent av elevene på 1.-10. trinn som går på skoler med 20 elever eller mer per lærer i ordinær undervisning skoleåret 2016-17. Andelen har økt fra 14 prosent i 2001-02 (figur 2). Vi ser en tilsvarende økning på 1.-4. trinn.

Det kan være flere forklaringer på at det er flere elever som går på skoler med over 20 elever per lærer nå enn tidligere. Det er nesten 500 færre grunnskoler enn for 15 år siden, og skolene har blitt større. I 2001-02 hadde 22 prosent av skolene 300 elever eller mer. I 2016-17 har andelen økt til 30 prosent. Også de mindre skolene har i større grad enn for 15 år siden flere enn 20 elever per lærer, men økningen er størst for de største skolene (figur 3). Det har altså både blitt flere store skoler, samtidig som de store skolene har flere elever per lærer enn de hadde for 15 år siden.

Det er betydelige forskjeller i lærertetthet mellom kommunene. Hovedmønsteret er at små kommuner har færre elever per lærer enn store kommuner, men også mellom de ti største kommunene ser vi klare forskjeller. Oslo skiller seg ut med den høyeste andelen skoler med over 20 elever per lærer på 1.-4.trinn (figur 4).

De aller fleste skoler har i dag nok lærerressurser til at de kan følge de gamle klassedelingsreglene på 1.-4. trinn. For 1. trinn innebærer det å sette inn en ekstra lærer ved 19 elever eller mer, og for 2. trinn ved 29 elever. Når skolene ikke lenger er bundet av klassedelingstallene, kan de velge en jevnere fordeling mellom de laveste trinnene. Skolen kan for eksempel velge å ha flere enn 18 elever i en 1. klasse, for å holde en 2. klasse mindre enn 28 elever.

Vi ser likevel en økning i antall skoler som har mange elever per lærer sammenlignet med tiden da de gamle klassedelingstallene var gjeldende. Det kan være fordi de fleste skolene hadde færre elever per lærer i 2.-4. trinn enn hva som var skissert i klassedelingstallene samtidig som elevtallet i 1. trinn var 18 elever eller færre. En annen forklaring kan være økningen av store skoler de siste femten årene som vi tidligere har omtalt.

Stortinget har bevilget midler til økt lærertetthet på 1.-4. trinn de siste to skoleårene. Fra 2014-15 til 2016-17 har det vært en økning på 1000 årsverk totalt på 1.-4. trinn og 1100 totalt på 1.-10. trinn (Regjeringen.no)

Samtidig med at det har kommet flere lærere de siste to skoleårene, har det vært en økning på 8000 elever på 1.-4. trinn. Økningen i elevtallet gjør at det kun har vært en marginal økning i lærertettheten på nasjonalt nivå. Fra 2014-15 til 2016-17 har lærertetthet til ordinær undervisning på 1.-4. trinn gått fra 16,0 til 15,8 elever per lærer. Selv om de ekstra årsverkene har hatt begrenset effekt på lærertettheten nasjonalt, er det variasjoner mellom skoler og kommuner.

En del av debatten i norsk skole i dag handler om lærernorm. Et av forslagene er maks 15 elever per lærer på 1.-4. trinn, og maks 20 elever fra 5. -10. trinn.

En slik lærernorm vil kreve en økning i lærerressurser. Dersom vi forutsetter en lærertetthet i ordinær undervisning på maks 15 elever på 1.-4. trinn og 20 elever på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn, kan det være behov for nærmere 3000 ekstra årsverk på 1.-10. trinn³. Det forutsetter at dagens elevtall er stabilt. Statistisk sentralbyrå venter at elevtallet vil øke med 3 prosent frem mot 2025, noe som betyr at behovet for flere lærere vil bli enda større.

3 Beregningen forutsetter at det ikke er en omfordeling av ressurser innad i kommunen, men noe omfordeling mellom 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn innad på den enkelte skole. Beregningen omfatter alle grunnskoler, også friskoler.

Det er forsket mye på effekter av klassestørrelse og lærertetthet, men effekten er ikke entydig (Leuven m.fl., 2008; Bonesrønning og Iversen 2008, 2010). Flere lærere og mindre klasser gir ikke nødvendigvis et bedre læringsutbytte for elevene. (Utdanningsdirektoratet – Forskning viser 02/2013 – Sprikende funn i forskning på lærertetthet). I de studiene som finner en positiv effekt av redusert klassestørrelse, er den ofte svak og blir knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, innvandrerbakgrunn/etnisk bakgrunn eller at elevene har faglig svake resultater. Lærerens erfaring kan også spille inn. Samtidig er det enkelte studier som viser at klassestørrelse kan ha en betydelig effekt, også på lang sikt (Chetty m.fl.,2011; Fredriksson m.fl., 2013).

Statistisk sentralbyrås rapport om tilskudd til økt lærertetthet viser at tilskuddet førte til økt lærertetthet ved skolene som fikk tilskuddet, man forskerne finner ingen effekt av dette på elevenes læringsutbytte⁴ (Kirkebøen m.fl., 2016). Den endelige rapporten fra dette forskningsprosjektet kommer i desember 2017 og får da mer presise vurderinger av effekter ved den økte lærertettheten på ungdomstrinnet.

Mangelen på entydige funn betyr ikke at det ikke kan være en sammenheng mellom lærertetthet og elevenes læring. For eksempel kan lærertetthet kan ha ulik betydning for elever på ulike trinn.  Flere pågående forskningsprosjekter undersøker disse problemstillingene.  Programmet LÆREEFFEKT i Norges forskningsråd har blant annet gitt støtte til prosjekter som skal undersøke mulige effekter av målrettet styrking av lærertettheten på 1-4 trinn rettet mot leseopplæring og matematikk.

4 Forskerne mener de med høy grad av sikkerhet kan utelukke effekter større enn 0,06 karakterpoeng på skriftlig eksamen eller 0,03 standardavvik på nasjonale prøver.

Leuven, E., Oosterbeek, H., & Rønning, M. (2008). Quasi-experimental estimates of the effect of class size on achievement in Norway. The Scandinavian Journal of Economics, 110(4), 663-693.

Fredriksson, P., Öckert, B., & Oosterbeek, H. (2013). Long-Term Effects of Class Size. The Quarterly Journal of Economics, 128(1), 249-285.

Chetty, R, Friedman, J and Rockoff, J (2011) The Long-Term Impacts of Teachers: Teacher Value-Added and Student Outcomes in Adulthood

Kirkebøen, L, Kotsadam, A og Raaum, O (2016) Effekter av satsing på økt lærertetthet.  Statistisk sentralbyrå Økonomiske analyser 5/2016.

Norges Forskningsråd (2017). Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT). Hentet fra http://www.forskningsradet.no/prognett-lareeffekt/Forside/1254009052005