#2 2017

Hva kjennetegner gode innføringstilbud for elever som nylig har kommet til Norge?

Studier viser at gode innføringstilbud blant annet kjennetegnes av aktive skoleeiere, fleksibilitet og tilpassede tilbud, et godt skole-hjemsamarbeid og fokus på elevenes motivasjon.

 

Funnene vi løfter frem i denne artikkelen, bygger hovedsakelig på rapporter utarbeidet for Utdanningsdirektoratet i perioden 2013-2016 av Rambøll. 4, 5, 6 Vi trekker også inn annen, relevant skandinavisk forskning.

Hva er et innføringstilbud?

Et innføringstilbud er et tilbud om særskilt språkopplæring til nyankomne, minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Målet med innføringstilbudet er at elevene så raskt som mulig skal lære seg tilstrekkelig norsk til å følge ordinær opplæring i alle fag. Tilbudet skal videre ivareta individuelle behov og rettigheter for den enkelte elev. Organiseringen og innholdet i opplæringen må sikre inkludering og et godt læringsmiljø.

Ifølge opplæringsloven kan et innføringstilbud vare i opptil to år (§ 2-8). Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at de fleste elevene får særskilt språkopplæring også etter at de har begynt i ordinær opplæring, men da som særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring.

Fakta

Kommunen eller fylkeskommunen skal fatte et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for den enkelte elev. Fra 1. august 2012 ble det lov å tilby særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler (opplæringsloven §§ 2–8 femte ledd og 3–12 femte ledd).

Figur Elever som hovedsakelig får undervisning i egne undervisningsgrupper (grupper for asylsøkere, innføringsgrupper og lignende, jf. opplæringsloven § 2-8 og friskoleloven § 3-5)

figur-elever-som-hovedsakelig-far-undervisning-i-egne-undervisningsgrupper-grupper-for-asylsokere-innforingsgrupper-og-lignende-jf-opplaeringsloven-%c2%a7-2-8-og-friskoleloven-%c2%a7-3-5

Fire måter å organisere innføringstilbudet på

Rambøll kategoriserer innføringstilbudet til nyankomne elever på fire måter: 6

  1. I den minst integrerte formen får eleven tilpasset opplæring og særskilt språkopplæring i et ordinært opplæringstilbud.
  2. I et delvis integrert tilbud går eleven i en ordinær klasse ved en ordinær skole, men får deler av opplæringen i en innføringsgruppe.
  3. En mer sentralisert løsning innebærer at tilbudet i innføringsklasse gis ved utvalgte skoler i kommunen. Dette innebærer at enkelte skoler har ansvar for innføringstilbudet for et eller flere klassetrinn.
  4. Kommunens innføringstilbud er samlet ved én eller flere skoler, som kun tilbyr opplæring til nyankomne elever.

Nyankomne elever til Norge kan ha svært ulik skolebakgrunn og ulike forutsetninger for å lære norsk. Rambøll understreker derfor at tilbudene bør ha en fleksibel organiseringsform, slik at den kan tilpasses de elevene som til enhver tid deltar. 6

Under vil vi ta for oss fem kjennetegn på et godt innføringstilbud, hentet fra nyere forskning på området.

Kjennetegn på et godt innføringstilbud

  1. Elevens behov må være utgangspunkt for tilbudet

Et godt tilpasset tilbud krever at skoleeier allokerer tilstrekkelig med menneskelige og organisatoriske ressurser, men også at skoleledere og lærere reflekterer over elevenes ulike kompetanse og behov. 8 Dette gjelder for alle elevene på skolen. Men fordi elevgruppen i et innføringstilbud er mer mangfoldig enn det som er vanlig i ordinære klasser, både med tanke på skolebakgrunn og erfaring fra ulike opplæringssystemer, krever dette en mer fleksibel organisasjonsform. 6

  1. Samarbeid mellom skoler

I Sverige har Skolinspektionen funnet ut at det er lite samarbeid mellom ulike skoler som har innføringstilbud, selv om samarbeidet potensielt kunne bidratt til større tilgang til og samordning av ressurser som f.eks. lærere. 8 Også forskning fra Norge viser at det ligger et uutnyttet potensiale for læring mellom ulike tilbud og skoler. 4

  1. Rutiner for kartlegging kan bidra til bedre tilrettelegging

Skoleeier skal kartlegge elevenes ferdigheter i norsk før de fatter vedtak om særskilt språkopplæring og eventuelt opplæring i et innføringstilbud. Det samme skal gjøres underveis i skoleåret (oppll § 2-8 og 3-12). Forskning viser at kvalifiserte og kompetente lærere er viktige for å kartlegge elevene, vurdere resultater av kartleggingen og for å utvikle undervisningstilbudet til elevgruppen. 5

Enkelte skoler har rutiner for kartlegging i forbindelse med overgangen fra et innføringstilbud til et ordinært tilbud, men forskning i Norge og Sverige viser også at lærerens «magefølelse» påvirker hvorvidt og når en elev overføres til normal klasse eller ikke. 5, 3, 4

Videre viser forskning at hospitering i ordinære klasser kan bidra til inkludering og informerte utdanningsvalg for elever i et innføringskurs. Forskning indikerer også at samarbeid mellom de ulike skoletypene og nivåene er avgjørende for å sikre gode overganger ved hospitering og ved overgang til ordinær opplæring. slik at hver enkelt elev skal klare seg best mulig. 10

  1. Skole-hjemsamarbeid kan styrke elevers motivasjon

Elevers motivasjon for skolearbeidet er en forutsetning for optimal læring og utvikling. 7 Involvering av foreldre kan være viktig for å bygge opp rundt elevenes motivasjon og faglige utvikling.

I Sverige finner Bunar at foreldre til nyankomne elever er opptatt av om skolen informerer dem om hva som foregår på skolen, og om elevens fremgang. 2 Flere av lærerne som er intervjuet i evalueringen fra Rambøll, oppgir at de har gode erfaringer med å samarbeide med elevens foresatte, og de beskriver dette som en nøkkel til å motivere elevene til å delta i et innføringstilbud. 4

  1. Å støtte opp om elevers motivasjon kan hindre frafall

Skolefrafall kan knyttes til kompliserte livssituasjoner. 9 Elever i et innføringstilbud er i så måte en utsatt gruppe som gjerne trenger ekstra oppfølging. I Sverige finner for eksempel Skolinspektionen at personalet ved skolen ofte viser god omsorg og omtanke for elevene i innføringstilbudet, men at de har lave forventninger til elevenes læring og progresjon. 8 I samme studie rapporterer elevene at de ønsker flere undervisningstimer. 1  Forventningsavklaring er altså viktig for å tilpasse tilbudet til den enkelte elev og bidra til motivasjonen.

Av inkluderingshensyn vurderer forskere at elever ikke bør være i et innføringstilbud over lang tid. 3 Mange lærere peker imidlertid på behovet for mer tid til elever i disse tilbudene. På sin side opplever mange elever press fra foreldre eller nettverk i hjemlandet på å fullføre opplæringen og komme ut i arbeid. 4

Vi vet mye, men mangler fortsatt kunnskap

Vi vet at et innføringstilbud kan organiseres som kombinasjonsklasser på videregående skoler, der deltakerne får differensiert opplæring i grunnskolefag, selv om de har fullført grunnskolen. Ungdom som mottar tilbudet, regnes som deltakere og ikke som elever, og de bruker derfor ikke av ungdomsretten (opplæringsloven § 4A-1 andre ledd). Erfaringer fra kommuner og fylkeskommuner viser at samarbeid kan være krevende. Samtidig øker antallet kombinasjonsklasser, noe som tilsier at dette er positivt både for elever og skoleeiere. Men på dette området har vi fortsatt begrenset forskning.

Videre vet vi at skolen kan bidra til at nyankomne oppnår likeverdige muligheter, inkludering og mobilitet i det norske samfunnet. Samtidig savner vi mer forskningsbasert kunnskap om virkningen av de ulike organiseringsformene og det faglige innholdet i innføringstilbudet. Forskningen som ligger til grunn for denne artikkelen, peker altså på noen faktorer som kjennetegner god kvalitet i innføringstilbudet. Det gjelder en fleksibel organisering som tar utgangspunkt i elevens behov, rutiner for kartlegging, samarbeid rundt eleven og å støtte opp om elevers motivasjon. Disse faktorene kan bidra til at et innføringstilbud er av god kvalitet, samtidig som det bidrar til inkludering og tilhørighet for den enkelte elev.

Fakta

Udir har laget en eksempelsamling over innføringstilbud. 11 Du finner også informasjon om skole-hjemsamarbeid på NAFOs ressurssider.

Referanser

  1. Bouakaz, L. & Bunar, N. (2015). Diagnos: Nyanländ. I Bunar, N (red.) Nyanlända och lärande – mottagande och inkludering, s. 263–290. Stockholm: Natur & Kultur.
  2. Bunar, N. (2015) Det osynliggjorda föräldraskapets nätverk, länkar och broar – nyanlända föräldrad och den svenska skolan. I Bunar, N (red.) Nyanlända och lärande – mottagande och inkludering, s. 214-262. Stockholm: Natur & Kultur.
  3. Bunar, N. (2010). Nyanlända och lärande. En forskningsöversikt om nyanlända elever i den svenska skolen. Stockholm: Vetenskapsrådets rapportserie. 6:2010.
  4. Rambøll. (2016a). Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud. Rapport.
  5. Rambøll. (2016b). Kasusundersøkelse. Innføringstilbud for minoritetsspråklige elever. Rapport.
  6. Rambøll. (2013). Kartlegging av innføringstilbud til elever som kommer til Norge i ungdomsskolealder og som har få års skolegang før ankomst. Rapport.
  7. Skaalvik, E.M & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
  8. (2017). Språkintrokuktion i gymnasieskolan. Stockholm: Skolinspektionen.
  9. Sletten, M.A & og Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat. Forskningsrådet.
  10. (2016a). Innføringstilbud nyankomne minoritetsspråklige. Veileder. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/
  11. Utdanningsdirektoratet (2016b). Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. https://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/minoritetsspraklige/eksempelsamling-nyankomne-minoritetsspralige-2016.pdf
  12. Utdanningspeilet 2017. Utdanningsdirektoratet.
  13. https://www.vfk.no/Thor-Heyerdahl-vgs/Utdanningstilbud-2/Kombinasjonsklassen/